Du vil låne penger, men du vil ikke betale for mye i renter og gebyrer. Høres dette kjent ut? Dessverre kan ikke banken være noen veldedig forening, så de må ta betalt for sine tjenester. Men hvor mye, og hva betaler man egentlig for å ta opp et forbrukslån?

Først og fremst bør du bite deg merke i at billige forbrukslån neppe fins, selv om det eksisterer nettsider som  utgir seg for dette som for eksempel http://www.dinlåneguide.com. Det er en kjapp og bra tilgang til penger, men det kommer til å koste en del – i alle fall hvis man sammenligner med for eksempel hus- eller studielån. Du behøver ikke stille noen gjenstander til sikkerhet, noe som er en av grunnene til at du må betale gebyrer og andre kostnader. Allikevel er det for de aller fleste veldig overkommelig, så lenge man kan sette opp et budsjett og er strukturert i betalingen.

Renter

Dette er den største «ekstrautgiften» knyttet til et forbrukslån. Den varierer i stor grad, og selv om forskjellen på tallet kan virke ubetydelig, så vil det ved større lånesummer være snakk om mange tusen kroner. De billigste lånene har en effektiv rente (som betyr at alle kostnader er inkludert) på nærmere 14 prosent, så det er helt klart disse lånene du burde se etter dersom du vil spare penger.

Tenk også på at rentekostnaden blir større jo lengre tid du bruker på å betale ned lånet. Derfor vil det lønne seg å betale så store avdrag som mulig, faktisk er det snakk om å spare flere tusen kroner for hvert år mindre du bruker på nedbetalingen

Etableringsgebyr

Banken skal ha en startsum når du først blir lånekunde hos dem. Dette er en engangssum av varierende størrelse, der noen skal ha 1 prosent av beløpet du låner, mens andre skal ha en flat sum på for eksempel 900kr. Andre skal igjen ha begge deler, så her er det lurt å tenke seg om. Vi anbefaler at hvis du skal låne mye penger – så går du for et forbrukslån som har flat rate. Skal du derimot ha et lite eller mellomstort lån vil det lønne seg å betale 1 prosent, for eksempel 50 000kr, som da vil koste deg kun 500kr i etablering.

Termingebyr

Når du betaler ned på lånet ditt, skjer det som regel med en avtalt sum hver måned. I tillegg til lånesummen og rentene, så skal banken også ha et gebyr hver termin. Dette ligger vanligvis på mellom 30-50kr, noe som ikke høres så dyrt ut i utgangspunktet, men kan utgjøre en betydelig sum over flere år. Som oftest er denne bakt inn i den effektive renten, som brukes til å beregne hvor mye det aktuelle lånet vil koste deg.

I 2014 er det ingen vanskelig sak å skaffe seg et forbrukslån, så lenge man har den nødvendige inntekten (man bør jo uansett ikke ta opp et slikt rån dersom man ikke har råd til det). Derimot er dette ofte en type lån som er kostbar, nettopp fordi man ikke har noen sikkerhet å stille til banken. Så hva er egentlig forskjellene på et forbrukslån med og uten sikkerhet?

Et forbrukslån er perfekt når du behøver penger på kort varsel, uten mye om og men. Her kan du i motsetning til bil- og huslån bruke pengene på hva du vil, uten at banken skal blande seg inn. Allikevel vil vi anbefale å gå for et lån med sikkerhet, så lenge det lar seg gjøre, noe vi nå skal forklare hvorfor.

Lån med sikkerhet

Å stille noe som sikkerhet gir banken en garanti på at du kan gjøre opp for deg dersom du ikke skulle klare å betale det du er skyldig. Man kan for eksempel stille en verdifull gjenstand som sikkerhet, så gjør banken krav på den hvis du ikke gjør opp for deg. På denne måten har banken sikret seg, og kan dermed tilby deg en langt lavere rente enn hvis du ikke har noe å stille som sikkerhet.

Vi kan for eksempel se for oss et huslån, der renten er svært mye lavere enn et forbrukslån, nettopp fordi at banken har sikkerhet i huset. Betaler du ikke, så får alltid banken pengene sine når huset selges. Sitter du med betalingsanmerkninger eller inkasso er det heller ikke sikkert at du får ta opp et vanlig forbrukslån uten å stille noe som sikkerhet. Aldri ta opp et forbrukslån for sikkerhet i huset.

Forbrukslån uten sikkerhet

De fleste forbrukslån i dag kommer uten sikkerhet. Det gir en enkel tilgang til penger, der søknaden kun er basert på tidligere inntekt, og ofte automatisk behandles av en datamaskin. Fordelen er med andre ord at prosessen er enkel og effektiv, men ulempen er at det blir desto mer kostbart for deg som tar opp lånet.

Forbrukslån uten sikkerhet har varierende betingelser, men felles for de fleste er at renten er langt dyrere enn et vanlig hus- eller billån. For mange kan det lønne seg å prøve å refinansiere lånene de allerede har fremfor å ta opp nye, ettersom rentekostnadene totalt sett blir langt lavere i så fall. Samtidig kan du også få en høyere rente enn først oppgitt dersom du allerede har lån hos andre banker enn den du søker hos.

Du har behov for penger, og må låne dem hos banken, men vil naturligvis betale så lite som mulig ekstra. De fleste har nok med å betale ned lånesummen, men banken er altså ikke noen veldedig organisasjon, og skal ha renter av summen i tillegg. Derfor kan det lønne å betale ned et forbrukslån så fort som mulig, men det hele må naturligvis tilpasses din private økonomi.

Hvordan funger nedbetaling?

Banken din setter som regel opp et forslag til en nedbetalingsplan, og dere kan sammen tilpasse den din økonomi. Ofte har de et minstekrav til et minimumsbeløp hver måned, og det er viktig at dette samsvarer med det du faktisk har råd til å betale. Hvis du må ta opp et nytt lån for å betale ned det nåværende, så kommer det til å balle på seg og ende med katastrofe.

Enkelte lån har en rentefri periode slik at du bare betaler avdrag for eksempel det første året. Nedbetalingstiden varierer og du kan stort sett selv bestemme hvor lang tid du vil bruke, men jo lengre tid, jo dyrere blir det, ettersom du betaler renter hver eneste måned.

Av og til klarer man ikke betale ned den faste summen man har avtalt, og da vil det også påløpe renter på restbeløpet. Sånn sett kan det til slutt bli veldig dyrt dersom man ikke klarer å følge betalingsplanen.

Mer om lån og nedbetaling hos smartepenger

Ting å tenke på

Å sammenligne den effektive renten mellom de ulike forbrukslånene vil gi deg en solid pekepinn på hvor mye du kan spare ved å velge det billigste. Dersom du uansett har planer om å betale ned store deler av lånet i en smekk vil ikke renteprosenten være alt for avgjørende, men for deg som skal betale ned over flere år bør du låne så billig som mulig.

Et forbrukslån med dyr rente, som du betaler ned over 2 år, kan bli like kostbart som et forbrukslån med lav rente, som du bruker 5 år på å betale ned. Dette fordi at du sparer såpass mye ved hver innbetaling at totalsummen blir den samme. Dermed blir det opp til deg selv å vurdere hvor lenge du ønsker å være «gjeldsslave».

Det viktigste er altså å følge innbetalingsplanen som du blir enig med banken i. Rett og slett fordi det vil koste deg ekstra dersom du først ikke klarer å betale avtalt beløp, noe som i svært mange tilfeller baller på seg og ender med «Luksusfellen» på TV3.